Treningsmania...

Er for tiden inne i en periode hvor jeg har blitt fullstendig besatt av trening. Det er et mas fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden. Noen ganger forfølger det meg til og med inn i drømmene mine også!

Da jeg meldte meg inn på treningssenteret her for snart 2 år siden, var målet å trene minst 2 ganger i uka. I begynnelsen var jeg fornøyd med dette, da jeg så det som en stor fare for at jeg kom til å ende opp som støttemedlem etter max 2 mndr. Men det gikk ikke lange stunden før dette økte til at jeg skulle trene minst 3 ganger i uken. Slik holdt det seg lenge; jeg måtte trene 3 ganger, men klarte jeg 4 var det bare veldig bra. Som jeg har nevnt tidligere, økte vekten min noe etter jul, og jeg tror det var da alt sakte men sikkert begynte å skjære seg.
Etterhvert var d ikke lenger greit med "bare" 3 ganger i uken, det var ikke bra nok før det var minst 4. Klarte jeg bare 3, vel, da ble jeg nødt til å kompansere med å ta 5 neste uke. Kompansere, kompansere, kompansere.
Da eksamensperioden begynte i vår, så jeg plutselig muligheten i at jeg kunne trene både morgen og kveld. Herfra gikk det raskt til dit hvor jeg står nå, med et inntenst krav fra meg selv, til meg selv, om å trene 2 ganger daglig. Noe mindre, og jeg har feilet den dagen. Jeg kan, under sterkt preg av angst, ta meg fri i helgen. Det vil si trene 1 gang lørdag, og fri hele søndag. Men da gjennstår det fremdeles 11 treningsøkter i uka!!

Når jeg skriver det slik så både ser jeg og skjønner jeg at jeg har helt urealistiske krav til meg selv. Hvertfall om jeg skal ha noe liv utenom trening. For ikke å snakke om når jeg begynner sommerjobb og skolestart igjen til høsten! Men likevel vet jeg at om jeg ikke gjør det, blir jeg forfulgt av angsten. Det er som om jeg trener for å "løpe" fra angsten. Men hvor lenge kan jeg fortsette å løpe? Fortsetter det i dette tempoet, er det grenser for hvor lenge kroppen min orker å løpe! Og hva skjer når jeg ikke orker å løpe lenger, og angsten tar meg igjen??